Sterk sammenheng mellom korona og sykefravær med trøtthet og slapphet

Det viser en ny analyse fra NAV, som har undersøkt hvilke sykefraværsdiagnoser som oppstår hyppigst etter et sykefravær med covid-19 og sammenlignet dette med en kontrollgruppe.

– Sykefraværet med diagnosen trøtthet og slapphet er fire ganger så sannsynlig hvis man har hatt korona, også når det er tatt hensyn til kjønnsforskjeller i sykefraværet og alder og næring, sier Lene Lehmann Moberg i kunnskapsavdelingen i NAV.

Sykefravær med trøtthet og slapphet varte uvanlig lenge

Sykefraværet økte under koronapandemien, og «trøtthet/slapphet» økte spesielt. Denne diagnosen brukes for symptomene kronisk tretthet og konsentrasjonsproblemer og omfatter blant annet «postviral tretthet».

Det er stor variasjon i varigheten på sykefraværene med trøtthet og slapphet etter korona. En liten gruppe (355 personer) startet sykefravær med diagnosen påvist korona og fortsatte sykefraværet med diagnosen trøtthet/slapphet. I snitt varte disse sykefraværene 145 dager. Omkring en tredel av disse var sykmeldt i mer enn et halvt år.

– Trøtthet og slapphet er normalt blant sykefraværsdiagnosene som varer lengst, men disse sykefraværene i etterkant av korona var likevel uvanlig lange. Det kan tyde på at det er senvirkninger av viruset som gir seg utslag i sykefraværet, såkalt long covid, sier Moberg.

Flere diagnoser var vanligere i koronagruppen enn i kontrollgruppen

Long covid defineres av Folkehelseinstituttet som symptomer som går ut over funksjon i dagliglivet og som har vart i minst 2 måneder. De hyppigst rapporterte symptomene er hoste, kortpustethet, slitenhet, hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet og konsentrasjonsvansker (fhi.no).

Sykefravær med hodepine, trøtthet og slapphet var vanligere i den første tiden etter korona enn blant kontrollgruppen.

– Koronagruppen hadde også høyere forekomst av sykdom i fordøyelsesorganene. Det er et interessant funn, men vi har ikke undersøkt nærmere om dette kan vise seg å være ettervirkninger av korona, sier Moberg.

Sykefravær på grunn av psykiske lidelser økte under pandemien, men det var få forskjeller mellom koronagruppen og kontrollgruppen. Dette kan tyde på at økningen i psykiske lidelser under pandemien har mer sammenheng med generelle samfunnsendringer enn selve sykdommen covid-19.

– Kan ikke utelukke andre årsaker

Det legemeldte sykefraværet til nesten én million personer som var sykmeldt i perioden 2020 til juni 2022 er undersøkt i analysen. Alle som hadde et sykefravær med påvist korona (253 000 personer) var med i koronagruppen, og personer som var sykmeldt med andre diagnoser var med i kontrollgruppen (718 000 personer).

Selv om mye peker i retning av at det er koronaviruset som gir høyere sykefravær med trøtthet og slapphet, kan det også være andre grunner til at denne diagnosen har økt.

– Vi kan ikke utelukke at andre samfunnsforhold som nedstengning av samfunnet og økt arbeidsbelastning også er medvirkende årsaker til økningen i trøtthet og slapphet, sier Moberg.

Les analysen Sykefravær etter covid-19 i Arbeid og velferd nr. 2 2023